Venke Ljosland vandret stille bort 06.12.2010.
Vi lyser fred over henns minne!
Venke var en av de åtte aktørene som begynte i den andre Sound of Happiness gruppa i 1989, så hun er virkelig en av veteranene. Hun begynte i gruppen, som senere fikk navnet "Riders", som tamburin og marrakas-spiller, og der var hun med helt frem til 2010, hvorpå hun måtte trekke seg ut på grunn av sykdom.
Venke hadde stor interesse for sang og musikk og hun stor trivdes i bandet hvor det er et godt samhold og en fin atmosfære, både på øvelser, konserter og turer. Hun var også glad i å danse, og hun fremførte gjerne noen dansetrinn på konserter og samlinger. Venke hadde alltid et "glimt i øyet” og var kjapp til å komme med en kommentar elle festlig bemerkning.
Hun fikk oppleve mye på de mange oppdrag og opptredener med Sound of Happiness, hun var med mange konserter, festivaler, teateret og på turer i inn og utland.
Det var mest Kari Bergstøl og Anne Magnussen som instruerte sangene for henne, og inntil de siste par årene, var det Morten M. Øvensen og Kjell L. Tønnesland som geleidet bandet når de var samlet til øvelser og konserter. Alle husker tiden sammen med henne som trivelige og fine. Sangene ”Du er du og du duger” og ”Halle halle halleluja” vil alltid være et minne på deg. Det ble liksom aldri en god øvelse uten dem, det var ”dine” sanger.
Vi i Sound of Happiness er meget takknemlige for tiden vi fikk sammen med Venke, og vi er stolte av å ha hatt henne som venn og musiker.
Hilsen
Sound of Happiness
Minnetalen til Venke ved begravelsen;
Vi er mange som har gode minner om Venke.
Og vi i Sound of Happiness som har vært så heldige å få være sammen med henne halve livet hennes, er fulle av takknemlighet og gode minner.
Venke, du var så kvikk i replikken, alltid med en lun humor. Du var en som ble lagt merke til, og du fikk lett kontakt med folk. Ofte var du fremme med en bestemt pekefinger fulgt av et lurt glimt i øyet og en god lattersalve. Noen ganger lo vi så vi ristet, du og vi, for du tok ting så på kornet og fant poengene i de små ting på en utrolig måte. Notatbøkene var alltid med, så vi er behørig registrert og arkivert alle sammen, opptil flere ganger. Der var ingenting overlatt til tilfeldighetene.
Vi har delt mange gode opplevelser, men det er særlig en episode vi husket da vi tenkte tilbake på alt vi har opplevd. Det var i Latvia, i 2000 da vi arrangerte den første ”Together in Music” festivalen. I staselige omgivelser i Latvian Society house. Du satt slik du ofte gjorde, med tamburinen i fanget med bøyd hode og i full konsentrasjon. Men plutselig reiste du deg, gikk frem på scenen og så på publikum og spilte ivrig. Du smilte og vrikket, ja nærmest danset. Det var helt vidunderlig.
Du ble godt kjent med Erling og du kalte han bare ”Sauen”, sikkert fordi han hadde så mye hår og skjegg på den tiden. Du likte å romstere med hendene dine i skjegget hans. Da kikket du han dypt inn i øynene og sa bare ”sauen, sauen. Det er trist å vite at det nå er historie, men slik er livet. Tulla og Kari var nok de som hadde mest kontakt med deg i det daglige i Sound of Happiness, men vi var alle så glade i deg.
Du var en enestående person og vi vil savne deg for alltid.
Takk for alle fine stunder vi fikk sammen, kjære Venke.
